Lokal akrivitet

Folkehelse, voksenopplæring og frivillighet

Frivillighet er viktig. Det finnes trolig en frivillig organisasjon for hver eneste aktivitet et menneske kan tenkes å holde på med. I 2017 var 14 % av dem som svarte i levekårsundersøkelsen organisert i en eller flere frivillige organisasjoner.

Jeg har vært tilknyttet en eller flere frivillige organisasjoner siden jeg startet på skolen. De frivillige organisasjonene er arenaer som har gitt meg mye i form av utvikingsmuligheter. Og ikke minst har det vært en arena der jeg har blitt sett som en ressurs. Med andre ord har det vært en viktig arena for å bygge tro på egne evner.

Frivillighet og folkehelse

Som folkehelseaktør er frivilligheten viktig fordi den gir muligheter å danne gode møteplasser. Møteplasser som er basert på interesser og engasjement. Helt uten sidestykke et uvurderlig bidrag til å etablere gode sosiale nettverk. Og i et samfunn der ensomhet fremheves som et stort folkehelseproblem, må jo nettopp de frivillige organisasjonenes muligheter til å nå ut på hver en holme være uvurderlig.

En av de viktigste virkemidlene som styrker organisasjonenes muligheter for å nå ut er voksenopplæringsloven og tilskuddsordningene som følger denne. Lokal kunnskapsoverføring der mennesker danner fellesskap basert på interesser er et kraftfullt virkemiddel mot ensomhet. Det kan skje i hver eneste lille krok av landet vårt på grunn av de frivillige organisasjonenen og deres tilhøringhet til studieforbundene.

Jeg registrerer at det er foreslått endringer rundt voksenopplæring. All læring som ikke handler om teoretisk kunnskap regnes desverre av noen som mindre viktig. Det de ikke evner å se er at det nettopp er den andre kunnskapen som danner grunnlag for fellesskap som gir glede og livskvalitet.

Så for meg blir det meningsløst å jobbe med en folkehelsesatsning der livskvalitetsbegrepet parkeres i skammekroken, men mindre det kan kobles sammen med en eller flere former for akedemiske krumspring.

Gi i stedet de frivillige organisasjonene ekstra midler til nettopp å skape gledesarenaer, og gjerne gjennom voksenopplæringsfeltet slik at kunnskapsdelingen kommer på plass også.