Jeg er så heldig å ha et oppkomme av varmende og kloke ord i oppdateringene jeg får på Facebook.
Og for en stund tilbake kom denne betraktningen:
Betrakt deg sjøl som en fargeblyant
Du er sikkert ikke alles favorittfarge, men en eller annen dag vil noen ha bruk for deg for å fullføre bilde sitt…
Et flott bilde på en samfunnsinnsats
«Jeg kan velge å være en av samfunnets fargeblyanter«. Er ikke det et flott bilde på individets rolle i samfunnet?
At samfunnet er et bilde vi skaper sammen, og at vi alle har en farge å bidra med. At samfunnsbildet ikke blir riktig uten akkurat min farge.
Disse visdomsordene likte jeg – dette fant klangbunn hos meg. Dette fokuset på at alle er en spesiell farge, og at alle er viktige. Det synes jeg igrunnen både samfunn, bedrifter og organisasjoner alt for lett glemmer. Alt for ofte blir styrende organer og andre systemer seg selv nok.
Å være et lerret
Ikke så rart at jeg falt for visdomsordet om fargeblyantene. Mitt helt personlige slagord er tross alt : Alle kan, vet og vil – gitt muligheten.
Vi kan alle være et lerret for et større bilde – ikke sant? For alle fargestiftene der ute, som trenger en arena å skinne på. Ingen dum tanke å holde fast ved nå som vi nærmer oss dagen der alt handler om kjærlighet og varme hjerter.
Innsamlingsaksjonen min er en del av dette bildet
Innsamlingsaksjonen min er et eksempel på at vi alle er en del av et større bilde. Støtt den gjerne, pengene vil komme mange unge til gode. Og vi kan alle gjøre en forskjell, hvis vi vil.
