Er betegnelsen økologisk rett og slett jukseri for å få bedre betalt for varene? For to klare fellestrekk for økologiske produkter er høyere pris og kortere holdbarhet. Ikke akkurat drømmeprodukter i utgangspunktet.
For er virkelig økologiske varer så mye bedre enn alt annet som finnes på markedet? Eller er det et forsøk på grønnvasking av enkelte produkter?
Kanskje kan det være slik at noen er bedre og andre er grønnvaskede, for mange flere enn meg oppdaget nok tilbakekallingen av indiskproduserte økologiske sesamfrø i oktober og november.
En tilbakekalling som skjedde på grunn av for høye verdier av plantevernmidler, noe som sant og si burde være umulig når det er et økologisk produkt.
Du kan ikke bare kalle et produkt økologisk?
Det er visse kriterier som skal innfris for at et produkt skal kalle seg økologisk. For eksempel skal den økologiske driftsform sikre at det ikke brukes kunstige sprøytegifter, kunstgjødsel og genmodifiserte organismer (GMO).
Så med andre ord var ikke de økologiske produktene fra India så økologiske allikevel, og produktene er i følge Matportalen solgt blant annet i dagligvarebutikkene til NorgesGruppen ASA (Meny, Kiwi, Spar, Joker og Nærbutikken) og COOP. Men det er kanskje en annen forklaring enn sprøyting, i hvert fall kan vi lese på nettsidene til Kolonihagen at dette skyldes bruk av gass under lagring. Men økologisk blir det vel uansett ikke?
Økologisk eller ikke?
Diskusjonen om økologisk produksjon eller ikke har bølget over norsk matvareproduksjon i lengre tid. Og selv om tabbene tilknyttet disse sesamfrøene har gitt glorien et litt mattere skinn, er nok dette veien og gå. For det ligger noen prinsipper bak økologisk tenkning som bør tas hensyn til.
- Økologi: Denne type landbruk skal bygge på og ivareta levende økologiske systemer og kretsløp. Det er et landbruk som arbeider med dem, etterligner dem og hjelper til å bevare dem.
- Helse: Landbruket skal drives på en ansvarlig og varsom måte for å ta vare på miljøet. På denne måten beskytter landbruket helse og velvære for nåværende og framtidige generasjoner.
- Rettferdighet: Økologisk landbruk skal bygge på og ivareta relasjoner som sikrer rettferdighet, både når det gjelder vårt felles miljø og mulighetene for livsutfoldelse.
- Varsomhet: Landbruk kjennetegnes av at det drives på en ansvarlig og varsom måte. Landbruket skal ta vare på miljøet og gjennom dette beskytte helse og velvære for nåværende og framtidige generasjoner. (Kilde: Ifoam og Allgrønn)
Så, i disse tider der også offentlig politikk innrettes mot å sikre at Verdens bærkraftsmål nås i 2030, er det lite som tilsier at det er den økologiske linja som fører oss i feil retning. Det er nok andre problemer som er mer presserende enn det.
