Giskesaken har et voldsomt fokus om dagen, og uten tvil er det både viktig og riktig at ting kommer frem i lyset. Men noe eksempel på de sakene som tidlig ble løftet under #metoo-kampanjen er det ikke.
Og for de som har opplevet grove seksuelle overgrep, må det på det nærmeste virke som en hån at maktovertramp i sosiale settinger skal sidestilles med de krenkelsene de har gjennomlevet.
Dårlig dømmekraft
At nestlederen i AP har vist elendig dømmekraft og svært dårlige lederegenskaper er det vel liten tvil om. Og det er vel liten tvil om at enkelte har blitt utsatt for maktovergrep og seksuell trakassering fra hans side. Og at han gjennom disse handlingene viser seg lite egnet som leder, er vel også sant. At han utøver hersketeknikker som er totalt uakseptable i enhver organisasjon er hevet over en hver tvil.
Hersketeknikker og overgrep er ulike ting
Men hvis hersketeknikker i Arbeiderpartiets tillitsvalgtapparat og en del andre organisasjoner og virksomheter, likestilles med de overgrepene barn, kvinner og menn har blitt traumatisert av – da er grunnlaget for anerkjennelse og oppreisning etter disse ekstreme krenkelsene borte. Hvordan skal disse organer noen gang kunne yte disse menneskene rettferdighet, hvis de forstår så lite?
En spade er en spade
Kall en spade for en spade. Hersketeknikker, sexpress og maktmisbruk er ikke det samme som seksuelle overgrep. Ikke reduser lidelsen til de som har gjennomgått så ekstreme traumer til eksempler på maktmissbruk i organisasjoner. Et reaksjon på dette finner du her hos Anne Helens Univers.
