Hva menes egentlig med begrepet «En bærekraftig utvikling»?
Og kan du og jeg bidra for at det skal bli en realitet, eller har vi ingen påvirkningsmulighet?
Vi hører begrepet jevnlig i mediebildet og i samfunnsdebatten. Siden Brundtlandkommisjonen lanserte det kan vi nesten si at det er blitt en del av dagligtalen.
Definisjonen
Det er vanlig å si at det handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine.
Det blir litt som om vi skulle hatt odel på kloden vår. Vi må ha en god forvaltning. Ikke en beskatning som forringer verdien av arven vår, snarere en som øker eller sikrer en langsiktig avkastning.
FNs mål for en bærekraftig utvikling
FNs bærekraftsmål er en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.
Målene består av de 17 mål hovedmålene som er representert i bildet, og 169 delmål. Gjennom disse målene skal vi ha en felles global retning for alle land, for næringslivet og for sivilsamfunnet.
Det er mer enn åtte millioner mennesker fra hele verden som har kommet med innspill i prosessen. Og det er disse målene som nå overtar for det som ble het Tusenårsmålene.
Målene skal ivareta utviklingen av klima og miljø, økonomi og sosiale forhold og forplikter blandt annet Norge til å utforme en politikk som ivaretar disse målene.
Alle kan bidra
At bærekraft skal være en del av politikken er jo bra, men vi har jo et ansvar du og jeg også. Politikerne kan legge til rette, og oppfylle de kravene vi velger dem for å gjennomføre.
Men det er vi som er de virkelige endringsagentene. Det er du og jeg som kan ta de daglige valgene som gjør forskjellen.
De eneste handlingen vi kan endre er våre egne, og så er det bare å håpe på at det smitter. Hørte jeg endringsagent?
