I dag starter det siste året i femtiårene, jeg er på oppløpssiden til 60 årene. Sitter her og kjenner litt ekstra på hvor gammel jeg egentlig føler meg i dag.
Jeg trodde lenge at når denne dagen kom sto jeg foran bare noen få år igjen i arbeidslivet også. Men etter hvert som levealderen øker, dyttes pensjonsgrensen lenger og lenger unna også. Det er om du er født i 1962 eller 1963 det handler om nå, og antall opptjeningsår. Egentelig burde det jo hjelpe at jeg begynte et år for tidlig på skolen?
Utvikling er viktig, også på oppløpssiden
Egentlig er jeg ikke så lei meg, selv om jeg innimellom kjenner at reperasjonsalderen er der. Jeg får holde fokus på de tingene jeg faktisk kan påvirke. Og noen av dem er lavthengende frukt, noen kanskje litt vanskeligere å oppnå. For jeg er jo glad i å være i jobb, jeg har aldri vært spesielt begeistret for hjemmelivet.
Får jeg som senior i arbeidslivet skal får færre muligheter til utvikling og påfyll? For det kjenner jeg stadig på; selv om jeg nærmer meg de siste 10 årene av arbeidslivet trenger jeg fortsatt påfyll av kunnskap og muligheter til videreutvikling.
Jeg jobber i midlertid med saken på egenhånd da, ved siden av jobb. De siste 2 årene har jeg studert både Innovasjon, digitalisering og ledelse, Ungdomsledelse og fritidspedagogikk og påbegynt en Master i samfunn og helse ved USN. Heldigvis får jeg lov til å justere litt på arbeidstiden slik at kabalen går opp også. I tillegg kan jo alltid helgene benyttes produktivt i læringssammenheng.
Er ikke gått ut på dato ennå
Nei, jeg har ikke gått ut på dato ennå. Selv om retorikken i dagen arbeidsliv kan tyde på noe annet, er faktisk kunnskap fundert på erfaring noen ganger dobbelt så potent. Så det er bare å fylle på med teorier, som senior har du rikelig med knagger å henge det på.