Shared reading på en lørdag

Det er lørdag, og jeg er så heldig at jeg skal bruke denne helga på kurs i metoden Shared reading. Helt siden en av mine kollegaer på Øvre Eiker bibliotek fortalte meg om metoden, har jeg ventet og håpet på muligheten til å lære mer om den. Og hurra; denne helga bruker jeg på å bli sertifisert leseleder. Vi kan si mye negativt om pandemien, men jammen har mulighetene for webbaserte opplæringsflater åpnet for mange muligheter.

Shared reading er ikke en norsk oppfinnelse

Det er Jane Davis og The Reader Organisation i Liverpool som har utviklet metoden. Som organisasjonen selv beskriver det:

Shared reading endrer liv. Det øker trivselen , minsker den sosiale isolasjonen, skaper tilhørighet og sterkere og skaper sterkere lokalsamfunn. (The Reader Organisation, 2022)

I Danmark er allerede metoden godt etablert. Læseforeningen i Danmark er søsterorganisasjonen til The Reader Organisation i Storbritannia. 

Shared reading er i startgropa i Norge

Slike lesegrupper er ganske nye i Norge, men det er det allerede forskning på dem. Og det er flere bibliotek som arbeider systematisk med metoden. Selv har jeg hatt gleden av å delta på lesegrupper på zoom i regi av Deicmanske. Og jeg synes dette har vært en udelt positiv opplevelse, selv om du møter en gruppe ukjente mennesker. For fokuset er på teksten og hvordan man oppfatter den, men målet er ikke å tolke teksten for å finne mer eller mindre riktige svar.

Noe for alle

For meg er disse lesegruppene både en litterær, personlig og sosial opplevelse. Og jeg opplever det som et privilegium å få lære med om dette. Men jeg tror ikke du behøver å være en bokorm for å ha glede av dette. For mer enn noe annet er det en helt ufarlig måte å møte nye mennesker på. Kanskje vi snart kan lese sammen?